Jeg, Kristine Halvorsen Gallagher, er født og oppvokst på Kongsberg, men flyttet til Kristiansand for å studere og har blitt her siden. Jeg er utdannet siviløkonom, er gift med en amerikaner og vi har ei datter født i 2020, i tillegg til stadig flere rødpelser…
Jeg har alltid vært glad i hunder og koste meg med de jeg kjente mens jeg vokste opp, alt fra små pudler til rottweilere, men pga. allergi i mye av min familie hadde vi aldri hund hjemme. Da jeg var rundt 15 år gammel bestemte jeg meg for at om jeg selv skulle ha hund noen gang, så skulle det være en Toller. Tolleren jeg forelsket meg i den gang var naboen på hytta, hun ble kalt Elvira. Elvira elsket å leke i vannkanten, hun kom som en kule på innkalling og var ellers ei nydelig og herlig tispe, som jeg var avstandsforelsket i, i mange år.
Mitt første møte på Lauvstua var 1.des 2012, jeg og min mann, som forøvrig er vokst opp med Golden, var endelig på utkikk etter tollervalp og startet leitingen der som nærmeste oppdretter, for å få tips og råd til hvordan vi burde gå frem i jakten på valp. Lenger kom vi ikke. Underveis i besøket tikket det inn meldinger om valper som ble født hos fôrverten Tina på Mesnali, 8 uker senere flyttet Raider inn, han er en av ti turboer fra kull nr. 27. Raider har lært meg utrolig mye opp igjennom årene. Han har ført med seg tårer og frustrasjon, men og uendelige mengder med glede og latter, mange nye vennskap og en haug av opplevelser.
Nå flere år senere har jeg i tillegg Twix, som er lillebroren til Raider. Samt at jeg overtok Amy (kull nr. 35) etter Anne-Lise.
Jeg har vært med Lauvstua-gjengen på turer i innland og utland, og prøvd meg på blodspor, lagkamper, jaktprøver og rallylydighet. Det har og blitt utallige venstresvinger i utstillingsringen, gjerne med 3-4 forskjellige hunder samme dag. I dag sitter jeg også i Retrieverklubbens Raseråd for Tollere, sammen med to andre dyktige og erfarne oppdrettere.
Jeg tror jeg har vært innom og hilst på alle valpene som har blitt født på Lauvstua etter mitt første møte der, og 23.04.2019 fikk jeg og være med på å ta imot mitt første kull, nr. 38. Det ble en skikkelig ilddåp som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg fortsatte der min trend med bratte læringskurver.
I 2020 gikk jeg inn som medinnehaver i kennelen, og fra 2022 står jeg nå igjen som hovedinnehaver alene. Jeg har lært utrolig masse av Anne-Lise de siste årene, og føler meg ydmyk og beæret som får lov til å ta med meg og føre Lauvstua-eventyret videre!